Finansredaksjonen

FT-journalist Robin Wigglesworth er en av relativt få optimister i dagens obligasjonsmarked. Ikke så rart når han sett hvordan markedet har klart seg gjennom krise etter krise siden 1100-tallet. Financial Times- journalist og redaktør for FT Alphaville, finansbloggen til Financial Times, Robin Wigglesworth, har skrevet en hel bok om hvorfor vi bør bli mer opptatt av obligasjoner. Lite visste han hvor aktuell boken ville bli. – Det er et utrolig spennende tidspunkt i verdens økonomiske historie, hvor de statsunderskuddene er jo det største siden annen verdenskrig i mange tilfeller og finanskriser. Og det at det skjer en tid hvor det er ikke noe pandemier, ingen økonomiske kriser, ingen kriger, ikke noe større nå, er bekymringsfullt, sa Wigglesworth som gjest i ukens episode av Finansredaksjonen. I ukens episode av Finansredaksjonen, som ble spilt inn på økonomifestivalen Kåkånomics i Stavanger, sammenligner Wigglesworth dagens situasjon i obligasjonsmarkedet med tidligere kriser. KI-selskapene jakt på penger…

Akers sterke kursoppgang det siste året har i stor grad vært drevet av datasenterutvikleren Nscale. Nå peker pilene ned. Datasentre har gått fra å være en anonym del av internettets infrastruktur til å bli selve motoren i KI-revolusjonen. De fire største amerikanske teknologiselskapene ventes alene å investere rundt 700 milliarder dollar i år i datasentre, strøm og databrikker. Men den enorme optimismen rundt datasentre møter nå større motstand. Flere investorer stiller spørsmål ved hvor realistiske verdsettelsene er. Dette snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av DN. Midt i vekstbølgen står britiske Nscale, der Kjell Inge Røkke-eide Aker eier 23 prosent. Selskapet utvikler store KI-datasentre i Europa og USA, blant annet i Narvik, der tilgang på rimelig kraft og kaldt klima gir store fordeler Nscale er blitt en viktig forklaring på Akers kraftige kursoppgang det siste året. Da Financial Times tidligere rapporterte at selskapet siktet mot en børsverdi på rundt 35 milliarder…

Regjeringen selger inn skattekuttet på 6,4 milliarder kroner som en storsatsing i statsbudsjettet. Kuttet utgjør knappe 0,3 prosent av det samlede budsjettet. I ukens episode av Finansredaksjonen og Den politiske situasjonen er det statsbudsjettet spesial. Forskjellen mellom hva som presenteres som satsinger i statsbudsjettet for neste år og hva det virkelig brukes mye penger på er gedigen. Faktisk bruker staten nå like mye på uføretrygd og foreldrepenger som på hele Forsvaret, og det til tross for at nettopp Forsvaret er det regjeringen sier de satser mest på. Kutt i skatten på 6,4 milliarder kroner til de som er i arbeid er lite når man betaler ut over 300 milliarder kroner til de som ikke er i arbeid. Budsjettet er likevel langt fra ekspansivt. Regjeringen holder oljepengebruken på 2,7 prosent av fondets verdi, godt under handlingsregelens tre prosent. Finansdepartementets egne beregninger tilsier at budsjettet samlet sett er «om lag nøytralt» for norsk økonomi. Bjerkholt mener samtidig at debatten om…

Trumps eksportforbud for diesel kan doble prisen, sier SEBs råvareanalytiker Bjarne Schieldrop. Gjesten i ukens episode av Finansredaksjonen har analysert råvaremarkeder i over 25 år, men har aldri sett en lignende situasjon som nå. I episoden forklarer Schieldrop hvorfor oljemarkedet er så kaotisk – og hvorfor prisen på råolje langt fra forteller hele historien om hva det koster å fylle tanken. Donald Trump vil ha billigere drivstoff til amerikanerne før mellomvalget. Hvis Trump stanser eksporten, kan konsekvensene bli dramatiske, særlig dersom oljetransporten gjennom Hormuzstredet også stopper opp. – Prisene kan dobles over natten, sier Schieldrop om et slikt presset marked. Men grepet kan også slå tilbake på Trump. Når amerikanske diesellagre fylles opp, må raffineriene redusere produksjonen. Da lager de også mindre bensin, og bensinprisen kan stige. Schieldrop mener dessuten at krigen kan ende med en ny maktbalanse i Midtøsten: mindre amerikansk militær tilstedeværelse og større kinesisk innflytelse.…

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache er gjest i Finansredaksjonen, for å fortelle hva som ligger til grunn for rentebeslutningen i dag og veien videre. Nordmenn må forberede seg på at rentenivået kan bli høyere enn de var vant til i årene før pandemien. Det sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache i ukens episode av Finansredaksjonen. Torsdag hevet Norges Bank styringsrenten fra 4,25 til 4,50 prosent. Samtidig varslet banken at renten trolig må holdes høy en tid fremover. På spørsmål om hva som blir et normalt rentenivå, svarer Wolden Bache: – Jeg tror vi må være forberedt på at rentene ikke skal tilbake til de nivåene vi hadde i tiåret før pandemien. Hun understreker at det er stor usikkerhet om hvor det normale rentenivået ligger. Norges Bank er også forberedt på å heve renten videre dersom utsiktene for prisveksten tilsier det. Sentralbanksjefen svarer også på om veien til lavere prisvekst går gjennom økt arbeidsledighet, hvordan renten påvirker kronen, og hva hun tenker om kritikken av Norges Banks…

Mens KI-topper advarer mot at kunstig intelligens kan true menneskeheten, ser DNB-forvalter Audun Wickstrand Iversen en helt annen fremtid. Den siste ukens utspill fra toppene i Anthropic, Open Ai og Grok om at utviklingen av KI-modellene må pauses for å få kontroll på sikkerheten, skremmer ikke ukens gjest i Finansredaksjonen, forvalter Audun Wickstrand Iversen i DNB Disruptive Opportunities. Han mener risikoen ved KI må tas alvorlig, men er skeptisk til de mest dramatiske spådommene om at teknologien kan utslette menneskeheten. – Nå kan vi faktisk lage et samfunn hvor maskinene gjør maskinting, og vi mennesker gjør mennesketing, sier han i ukens episode av Finansredaksjonen. Hør ukens episode der du ellers hører podkast. Iversen tror de neste årene vil vise hvor mye KI kan gjøre for oss. – Vi går nå inn i 2027, som jeg tror er et år hvor veldig mange av disse tingene som nå har vært på laboratoriestadiet, begynner å skalere. De kommer ut til deg og meg som sluttbruker. Han trekker særlig frem…

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie mener Norges Bank bør sette opp renten i september, men tror ikke sentralbanksjef Ida Wolden Bache kommer til å gjøre det. Haugland er gjest i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. Hun sier rett ut: Norges Bank skulle hevet renten allerede i juni. Norsk økonomi tåler dagens rentenivå godt, mener hun, og prisen for å la inflasjonen ligge over tre prosent i over ett år er for høy. Med en oljepris som er over 100 dollar fatet etter nye krigshandlinger mellom USA og Iran, øker inflasjonsimpulsene inn i den norske økonomien, men Haugland er ikke i tvil om at så snart krigen roer seg, vil oljeprisen falle og kronen svekkes. Den norske kronen er for eksotisk til at utlendingene vil handle den uten at den er støttet av en høy oljepris. Mens svært mange ser økningen i det amerikanske statsobligasjonsmarkedet som et tegn på investorenes mistro til USA, mener Haugland rentene heller har normalisert seg og at det var nullrentenivået etter…

Rentene på lange statslån stiger kraftig verden over. Men det betyr ikke nødvendigvis at en finanskrise står for døren. Det kan være lavrentetiden vi har lagt bak oss som var unormal. I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om hvorfor verdens renter stiger, hvor farlig den amerikanske gjeldsveksten er – og hvorfor nordmenn må venne seg til at penger igjen koster penger – Dagens rentenivå er ikke spesielt høyt. Det var mer unormalt det vi hadde under covid, med nullrenter, sier DN-kommentator Tor Christian Jensen i ukens episode av Finansredaksjonen. Etter mange år der penger nesten ikke kostet noe, har bildet snudd. Rentene på statsobligasjoner stiger i USA, Europa og Japan. Den amerikanske 30-årsrenten har nådd sitt høyeste nivå på 19 år. Bak renteoppgangen ligger blant annet en kraftig vekst i statsgjelden. I USA er statsgjelden doblet fra 2019 til 2026. – Det er en gjeldskrise i sakte kino, sier DNs finansredaktør Terje Erikstad. USA går med store underskudd selv om økonomien går svært godt.…

Finansredaktør Terje Erikstad er på energimessen ONS i Stavanger, der han har møtt ledende profiler i energibransjen. I denne episoden snakker han med Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik og konsernsjef Ståle Kyllingstad i IKM Gruppen. Hersvik undertegnet denne uken en historisk avtale med Equinor og Vår Energi. Hør også intervjuet med Statkraft-sjef Birgitte Vartdal og intervjuet med leder for Rystad Energy, Jarand Rystad. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Finansredaktør Terje Erikstad er på energimessen ONS i Stavanger, der han har møtt ledende profiler i energibransjen. Jarand Rystad i Rystad Energy, leder et av verdens største analyseselskaper innen energi. Han peker på seks grunner til at stengingen av Hormuzstredet ikke har ført til et oljeprissjokk – og forklarer hvorfor Europa må øke andelen fornybar energi raskt. Hør også intervjuet med Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik og IKM gruppens sjef Ståle Kyllingstad, og intervjuet med Statkraft-sjef Birgitte Vartdal. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Finansredaktør Terje Erikstad er på energimessen ONS i Stavanger, der han har møtt ledende profiler i energibransjen. I denne episoden snakker han med Statkraft-sjef Birgitte Ringstad Vartdal. Hun frykter at debatten om datasentrenes kraftbehov kan føre til steile fronter og etterlyser mer fakta. Foreløpig er det ikke slik at datasentre fører til kraftunderskudd eller hindrer andre bedrifter i å få tilgang på strøm, mener Vartdal. Hør også intervjuet med Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik og IKM gruppens sjef Ståle Kyllingstad, og intervjuet med leder for Rystad Energy, Jarand Rystad. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I DNs podkast Finansredaksjonen snakker Oljefondssjef Nicolai Tangen om hvordan Kina er i ferd med ta over amerikansk KI-dominans. – Kinas KI-modeller er ikke bare 80 prosent av de amerikanske. De er 90 prosent, 100 prosent og snart kanskje 110 prosent, sa Tangen i podkasten. Hør podkasten her. Oljefondet har ikke tatt i bruk kinesiske KI-modeller ennå, men etter det som er en merkedag for Tangen – 12. juni – har han bedt fondet om å være klare for å ta de i bruk. Hør hva som skjedde 12. juni i ukens episode. Hør også Tangen utdype sin KI-entusiasme og hvorfor han sa at «nordmenn hater å jobbe» i en debatt i Arendal. Tangen snakker også om hvorfor han til stadighet advarer om at Oljefondet kan tape all verdi. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Robert Næss, investeringsdirektør, Nordea og Ole-Andreas Elvik Næss, økonom og forsker, UIB har begge en lidenskap for aksjer og løping. Men er de enige om skattekommisjonen, investering i KI og hvordan klima burde prises inn i markedet fremover? Live fra Arendalsuka. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forfatter Lars Saabye Christensen har skrevet om utilstrekkelighet, ensomhet og død i 50 år. Han kan være blid også. Bare ikke kall ham produktiv. Eller sorgmunter. Hør journalist Alf Marius Opsahls intervju med den prisbelønte forfatteren. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Thorbjørn Egners sydlandske utopi beskrives som Arkitekturopprørets idealby. Men klarer nordmenn å bo der? Hør hva journalist Ola Jordheim Halvorsen fant da han overnattet i byen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En rekke nordmenn, inkludert investor Magnus Rønningen med familie, har bosatt seg i Italias finanssentrum. – Hvis man ikke vil bo i en sveitsisk landsby eller kjede seg i hjel i Zürich, er Milano det eneste fornuftige alternativet. Hør journalist Regine Stokstad fortelle hvorfor. Følg med oss videre i sommer for flere historier fra Dagens Næringsliv. Finansredaksjonen er tilbake i uke 32. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

FIFA-president Gianni Infantino tror Norge kan vinne VM, men han liker ikke Norge. Hør journalist Lars Bache Madsen lese sin historie og intervju med den mektige fotballpresidenten. Følg med oss videre i sommer for flere historier fra Dagens Næringsliv. Finansredaksjonen er tilbake i uke 32. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tidligere sjeføkonom i DNB og NHO, Øystein Dørum tror kronen blir byttet ut mot euro og mener pandemien bidro til subsidie-jaget. Øystein Dørum har vært til stede i mange av de viktigste økonomiske diskusjonene i Norge de siste 20 årene. Han har jobbet i Finansdepartementet, vært sjeføkonom i DNB og de siste årene sjeføkonom i NHO. Dermed har han sett norsk økonomi fra tre helt forskjellige utsiktsposter: staten, finansnæringen og arbeidsgiversiden. Nå har han forlatt NHO og står på egne ben. I en spesialutgave av Finansredaksjonen, podkasten som lages av oss i DN, snakker han om hvordan norsk økonomi har endret seg, hva som bekymrer ham mest, hvorfor stadig flere bedrifter ønsker støtte fra staten, forholdet til LO og om Norge egentlig burde ha euro. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

SpaceX-noteringen var som en disko-kule som svingte over hele Wall Street, men dansingen rundt Elon Musk og alle andre AI- selskaper begynner å bli litt anstrengt, eller? Det snakker vi om ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. SpaceX gikk på børs 12. juni, og gjorde Musk til verdens første trillionær (dollarbillionær) – så falt kursene. Det betyr at stakkars Musk ikke lenger er trillionær, bare billionær … Kursfallet i KI-selskaper skjedde over hele verden, men utgjør fortsatt bare en liten del av den ekstreme verdiøkningen i selskapene. Verdisettingen er ikke helt ute tatt ut av løse luften. Selskapene – særlig de som selger produkter de store KI-selskapene trenger – har hatt en voldsom inntektsvekst. Mye av investeringene går til å bygge datasentre. De begynner å bli like populære som vindmølleparker i Norge. Musk har løsningen på dette. Han vil bygge datasentre i verdensrommet. Hør om dette, og få tips til et veldig bra KI-seminar i ukens episode av Finansredaksjonen.…

Petter Stordalen er tilbake i luftfarten. Denne gangen ikke som hotelleier eller samarbeidspartner, men som en av de største eierne i Norwegian. Tirsdag morgen ble det kjent at Norwegian kjøper Nordic Leisure Travel Group – konsernet bak Ving, Spies, Tjäreborg og flyselskapet Sunclass Airlines. Prislappen er rundt åtte milliarder svenske kroner. Hør mer om den spektakulære handelen i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. Avtalen gjør at Norwegian blir noe mer enn et flyselskap. Samtidig får Stordalen og de øvrige eierne i NLTG en stor aksjepost i Norwegian. Men er dette starten på et nordisk reiselivsimperium? Eller har Norwegian nettopp gjort seg mindre attraktivt som oppkjøpskandidat? Det er teorien til DNs børskommentator Thor Christian Jensen. Før denne avtalen var Norwegian et ganske rendyrket flyselskap. En mulig oppkjøpskandidat for Lufthansa eller andre europeiske flykonsern. Nå følger det plutselig med pakkereiser, hotellkonsepter og chartervirksomhet. Til sammen…

Denne uken skjer det to store begivenheter i USA som ikke har noe med hva Trump har sagt å gjøre. Det er en begivenhet i seg selv. Fotball-VM og børsnotering av Space X har egentlig ingenting med hverandre å gjøre, bortsett fra at det skaper et engasjement som er helt ellevilt. Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

KI-gigantene går på børs i USA. I Norge er det lite KI, men lenestoler og pynteputer når Bohus går på børs. Bør Oslo Børs legges inn i en felles nordisk børs? SpaceX, Open Ai og Anthropic skal på børs i USA til en samlet verdi på flere tusen milliarder dollar. Hvorfor nå? Enkelt sagt; Fordi aksjemarkedet er ellevilt og investorene gale etter KI-aksjer. Det gjør det lettere å lykkes med en børsnotering. Vi nordmenn kommer også til å være med på moroa, gjennom Oljefondet og gjennom investeringene i globale indeksfond. Det kan gå bra. Eller det kan gå som under dot.com, da børsene stupte rundt seks måneder etter at store internettselskaper gikk på børs. Det er tidspunktet da aksjonærene som var med på børsnoteringen kan få lov til å selge sine aksjer fritt i markedet. Hør den nyeste episoden av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN, for å høre om de vanvittige summene som KI-selskapene verdsettes til, faren for en ny aksjenedtur. Hør også forslaget om å slå sammen alle de nordiske børsene i én, og…

Her er et spørsmål til deg: Vil du ha lav rente og høy arbeidsledighet eller høy rente og lav arbeidsledighet? For deg som er tynget ned av boliglån og har et stabil jobb, så er kanskje svaret ja til lavere rente. Da er Sverige, Danmark og Finland de forjettede land. Omvendt hvis du henger i en tynn tråd i arbeidslivet. Da er det solide arbeidsmarkedet i Norge å foretrekke, selv om renten er høy. Norge har en styringsrente på 4,25 prosent. Sverige ligger rundt 1,75. Danmark enda lavere. Finland har to prosent, og diskusjonen går høyt om det er for høyt. Hvorfor har Norden plutselig fått så ulike renter? Kort beskrevet har Norge høy aktivitet, høy lønnsvekst og høy inflasjon, mens Sverige har lav inflasjon, godt hjulpet av nedsettelsen av matmomsen i vår, men høy arbeidsledighet. Danmark har lav rente og lavere lønnsvekst enn Norge, mens Finland har lav rente og svak økonomisk utvikling. Hva med Nordens aksjemarkeder, er det noe likheter der? Nei og ja. Børsene i de ulike landene styres av helt ulike…

Kronen har styrket seg markant i år. Vil verdien mot dollar og euro holde seg? Dette er tema i denne spesialepisoden av Finansredaksjonen, en podkast fra Dagens Næringsliv. De internasjonale kundene til valutatrader Tor Vollaløkken har så mye kapital at de kan flytte kronekursen. I podkasten deler han sin analyse av utsiktene for Norges valuta. Vollaløkken ser fem grunner til at kronen skal forbli sterkere enn den har vært de siste årene. Harald Magnus Andreassen vurderer om vi har den kronekursen som Norge trenger. Sjeføkonomen hos Sparebanken1 Markets påpeker at valutamarkedet kan styre kronekursen fra den ene grøften til den andre. Spørsmålet er om hvilken grøft kronen er i nå, eller er den midt på den gule streken? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er er store endringer i rentemarkedet nå, og aksjemarkedene byr på mer risiko enn vanlig. Hva skal du som sparer gjøre? Aksjemarkedet har lenge sett ut til å ikke bry seg overvettes mye om det stengte Hormuz-stredet eller krig generelt, men rentemarkedet derimot... Rentene stiger i alle land på bekymring om økt inflasjon som følge av forstyrrelsene i råvaremarkedene. Og når rentene stiger, får det konsekvenser overalt. For stater betyr det dyrere gjeld. For bedrifter betyr det dyrere lån. Og for vanlige folk betyr det dyrere boliglån. Det er også dårlig nytt for aksjemarkedet, men veldig godt nytt for dem som vil putte sparepengene sine i renteprodukter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi har snakket om TACO lenge. Nå står neste rett på texmex menyen for tur, NACHO. Wall Street- investorene elsker sine akronymer. TACO-trade (Trump always chickens out) handlet om at investorene så rett forbi Trumps rabiate uttalelser på Truth Social og fortsatte aksjehandelen som om ingenting hadde skjedd. Nå står neste rett på texmex menyen for tur, NACHO (not a chance Hormuz Opens). Til tross for utallige varianter av trusler fra Trump og det som så ut som veldig lovende fredsforhandlinger i forrige uke, så er Hormuz stengt. Men aksjemarkedet ser forbi dette, og fortsetter å sende aksjekursene til himmels. I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om NACHO-handel, selskapene som tjener på KI, for eksempel en japansk toalettprodusent, FOMO og så gir Bård Bjerkholt reisetips før sommeren. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mer enn hver femte krone i Oljefondet er nå plassert i noen få selskaper som satser enormt på kunstig intelligens. Hva skjer hvis festen tar slutt? Oljefondet har tjent over 1.600 milliarder kroner på teknologi-gigantene de siste årene. På en høring i Stortinget denne uken advarte både Oljefondets leder Nicolai Tangen, sentralbanksjef Ida Wolden Bache og finansminister Jens Stoltenberg om risikoen for store verdifall i Oljefondet. –⁠ Aldri i historien har så mye av fondets penger vært investert i så få selskaper, som Tangen sa tirsdag. Men så lenge «musikken spiller» håver Norge inn penger. Onsdag kom det nytt påfyll av friske penger, da statens melkeku, Equinor, la frem et kvartalsresultat på 90 milliarder kroner. I ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN, snakker vi om Oljefondets konsentrasjonsrisiko, fantastiske resultater fra både teknoligi-selskaper og andre selskaper i USA. og hvorfor Oljefondet bør holde seg unna investeringer i PE. Og ikke minst om investeringer i AI er…

Resultatrush, aksjebonanza, Opec-sjokk og resesjonsfare. Det er alle tema i Finansredaksjonen. I dagens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN, har vi gitt plass til mange tema. Det er jo både resultatrush på Oslo Børs og det er store forventninger til dagens resultater fra de store tek-selskapene i USA. Vi snakker om konsekvensen av at De forente arabiske emirater trakk seg fra Opec tirsdag, så var Terje på Oljefondets investeringskonferanse i går, sammen med verdens mektigste banksjef, Jamie Dimon. Dimon tror risikoen for resesjon har økt kraftig og peker på Iran/Hormuz, statsgjeld og toll som risikofaktorer som kan trigge en nedtur i markedene. Men enn så lenge skinner solen både ute og inne. Aksjemarkedet både i Norge og USA gjør det knallbra og inntjeningen til de amerikanske selskapene som er med S&P 500 har marginer som er historisk høye. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hormuzstredet er fortsatt stengt, og ingen satt seg til forhandlingsbordet i Islamabad tirsdag. Men i aksjemarkedet er det full fest. Håpet om en forhandlingsløsning mellom Iran og USA er ikke stort. Hormuzstredet er stengt både av Iran og USAs blokade. Det er ingen forhandlinger mellom partene enn så lenge, og skip beskytes av Iran. Det skulle tilsi en kraftig økning i oljeprisen. Men selv om den reagerer noe på de ulike nyhetene som kommer fra USA eller Iran, er det ingenting som tyder på at det er den største krisen i oljemarkedets historie, slik IEA beskriver det. Akronymer som Fomo, Yolo og Taco brukes som forklaring på at både olje-, aksje- og rentemarkedet reagerer svært lite på krigen i Midtøsten. Markedenes manglende reaksjoner, oppdatering om krigen og endringer i verdens energiforbruk og handlemønster som følge av krigen er tema i Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN, Vi snakker også om det usedvanlig trange nåløyet Kevin Warsh må gjennom for å bli ny sjef for Federal Reserver etter…

Dystre prognoser om verdensøkonomien preller av på aksjemarkedenes vei mot nye toppnoteringer. I forrige uke truet president Donald Trump med å bombe Iran tilbake til steinalderen. Finansredaksjonens Thor Christian Jensen trodde ikke på han, og fikk rett. Nå hinter Trump om nye fredssamtaler og sier krigen snart er over. Det er Taco nesten hver dag nå. Vel, vi får se hva som skjer i virkeligheten, men aksje- og rentemarkedene bryr seg uansett ikke så mye om Trumps sirkus og fortsetter mot nye toppnoteringer. Oslo Børs har steget godt over 20 prosent i år. I dag kom tall fra SSB som er en del av forklaringen. Norges eksportinntekter økte med nær 200 milliarder kroner i mars, i hovedsak på grunn av høye olje- og gassinntekter. Equinor er det største selskapet på børsen, og selskapets aksjekurs har steget himmelhøye 52 prosent i år. Men oljeinntekter for Norge, betyr dyrtid for land som er avhengig av å importere olje og gass. Det får det internasjonale valutafondet, IMF, til å komme med svært dystre prognoser.…

Trumps TRUSLER har økt i styrke og omfang i påsken. Men markedene tror ikke han setter dem ut i live. For mange har det vært en rolig påskeuke, men for dem som har fulgt med på Trumps stadig sterkere trusler mot Iran, har påsken budt på krim av episk størrelse. Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. Oljeprisen skyter fart igjen etter at president Donald Trump varslet massive angrep på iransk infrastruktur innen tirsdag kveld, dersom ikke Iran går med på en avtale om våpenhvile. Men selv om markedet reagerer med sterkere olje- og gasspriser, er det ikke i en størrelsesorden som tilsier at de tror Trump vil gjennomføre truslene sine. Og i aksjemarkedene er det egentlig ikke stor uro. På Oslo Børs stiger kursene etter påskeferien, godt løftet av Equinor. Hva skjer videre? Hør ukens episode der du ellers hører podkast. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den dårlige nyheten er at krigen i Midtøsten gir deg høyere rente på boliglånet. Den gode er at du får høyere lønn. Høyere prisvekst enn ventet, Midtøsten-krig som presser opp råvarepriser og høyere lønnsvekst enn ventet. Det er ikke rart noen av medlemmene i Norges Banks rentekomite ville sette opp renten allerede nå. Dette snakker vi om ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne uken er det rentemøter i flere land. Hvordan påvirkes rentene av oljepris som holder seg over 100 dollar? Vil boliglånsrenten være over fem prosent i mange år? Sentralbankene i USA, UK, EU og Norge har rentemøter de neste to ukene. Det blir den første testen på hvordan sentralbankene reagerer på Iran-krigen som har ført til at oljeprisen har ligget over 100 dollar fatet i over en uke. Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen. Episoden sendes også i Den politiske situasjonen, som er DNs andre podkast om politikk og økonomi. Vi snakker også om den inkompetente ledelsen på toppen av amerikansk politikk. Donald Trump og krigsminister Pete Hegseth katastrofale feilvurdering av konsekvensene av angrep på Iran, kommer til å gå inn i historiebøkene som en flopp. For verdensøkonomien er konsekvensene store. I oljeimporterende land stenges skoler og fabrikker for å spare energi. I oljeeksporterende land som Norge så fylles statskassen opp, mens de som fortsatt kjører bensin- og dieselbilen må…

Det er 12 dager siden USA og Israel startet angrepet mot Iran. Ingen vet hvor lenge den vil fortsette. Oljeprisen har hatt sin villeste ferd noensinne de siste dagene. Den iranske revolusjonsgarden sier det ikke skal fraktes en liter olje gjennom Hormuzstredet så lenge USA og Israel fortsetter sin bombing. I natt ble et britisk skip satt i brann og det antas at Iran minelegger stredet. Det er ekstremt dramatisk det som skjer i Midtøsten nå. Det snakker vi om ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. Det er 12 dager siden USA og Israel startet angrepet mot Iran. En krig Israel har ventet på å starte lenge, men som det var relativt overraskende at USA ble med på nå. Konsekvensene har allerede vært store for sivile iranere og libanesere som hver dag må forsøke å unngå og bli drept. Foreløpige tall viser i rundt 1500 drepte og over 15000 skadde. I DN dekker vi i hovedsak de økonomiske konsekvensene av krigen. Det er vår oppgave. Og det er et drama uten sammenligning som på går nå. Hør…

USA og Israels angrep på Iran får store økonomiske konsekvenser. Både på råvarepriser, tankrater, aksjer, renter og prisvekst. Den store krigen i Midtøsten er i gang. Trump-administrasjonen har gitt ulike svar på hvorfor de gikk til angrep akkurat nå. Argumentene varierer fra regimeskifte, til at det var Israel som krevde det, til at det var nødvendig å ødelegge Irans mulighet til å produsere atomvåpen. Det virker ikke akkurat beroligende hverken på oss eller markedene at USA starter en krig uten et krystallklart motiv, og en plan for hvordan det skal ende. I episoden tar vi for oss reaksjonene på økonomien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En fremtidsvisjon fra et bitte lite amerikansk analyseselskap ga investorene panikk. Trumps utallige løgner møtes med et skuldertrekk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Investorene er usikre på hvilke selskaper som tjener og taper på KI-revolusjonen, så de selger «alle». Ingen elsker kallenavn og forkortelser som den amerikanske finansbransjen og det heteste nå er «AI scare trade». Investorene frykter en boble i de dominerende KI-selskapene, Nvidia, Microsoft, Alphabeth, Amazon, Meta og Tesla. Selskaper som investerer vanvittig mye i å utvikle KI (datasentre, programvare). Kursene har falt med mellom 15 og 28 prosent de siste månedene. Samtidig selger investorene seg ut av selskaper hvis virksomhet kan bli «rammet» av KI. Det kan være selskaper innen eiendomsmegling, aksjeanalyse, formuesforvaltning og andre som har en høy andel ansatte som driver med repeterende oppgaver som kundene betaler for. Hvordan blir utviklingen fremover? Og hvilke selskaper vil komme styrket ut av KI-revolusjonen? Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bitcoin-spekulasjon er ikke for folk med svake nerver. I begynnelsen av februar var kursen på bitcoin og andre kryptovalutaer i fritt fall. Siden oktober ifjor er prisen på bitcoin nesten halvert. I det markedet ser ut til å ha stabilisert seg, diskuterer Finansredaksjonen hva fallet betyr for store lånefinansierte aktører som børsnoterte Strategy. Vil forretningsmodellen holde også når prisen på Bitcoin faller eller er den avhengig av at prisen på kryptovalutaen når stadig nye høyder? Og hvem var det egentlig som steppet inn når markedet så ut til å falle utfor stupet? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Epstein, Høiby, Mette-Marit og Jagland - snakker vi ikke om i Finansredaksjonen, men Kevin Warsh derimot, han er ukens mann for oss. I podkasten Finansredaksjonen denne uken snakker vi om Trumps lansering av Kevin Warsh som ny Fed-sjef etter Jerome Powell. Spekulasjonene går høyt i markedene om Warsh er hauk eller due i rentesettingen, og hvor misfornøyd Trump kan bli med han, dersom han ikke setter ned renten. Warsh kan tolkes i retning av å mene at økonomien tåler lavere rente, fordi effekten av økt bruk av AI vil øke produktiviteten i den amerikanske økonomien. Andre er helt uenig i at produktiviteten vil øke så raskt. Markedene oppførte seg litt ko-ko rundt utnevnelsen av Warsh, men var det på grunn av han? Kanskje, sier børskommentator Thor Christian Jensen. Neppe, mener finansredaktør Terje Erikstad. ¨ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dollaren faller og gullprisen stiger. Er det "business as usual" i finansmarkedene? Eller er en stadig svakere dollar og investorenes stadig større entusiasme for gull, et tegn på noe mer illevarslende? Og hva betyr dette for verdens største statlige fond, altså Oljefondet. Dette er spørsmålene vi stiller i ukens episode av Finansredaksjonen. I denne ukens episode er finansredaktør Terje Erikstad, børskommentator Thor Christian Jensen og kommentator Bård Bjerkholt med i studio. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva inneholder egentlig den bazookaen EU vil avfyre mot USA og Trump? Donald Trump sa i helgen at han ville innføre inntil 25 prosent ekstra toll på åtte land, inkludert Norge, fordi de hadde sendt soldater til Grønland. Det er som vanlig ikke lett å forstå Trumps argumentasjon, men han antok altså at de to stabsoffiserene Norge sendte var del av en militær handling rettet mot USA. Det er vanskelig å følge logikken her, men en ting er krystallklart, Trump vil ha Grønland. EU er nærmere enn noen gang til å gjengjelde Trumps tolltrusler. De betyr at de anti-coersion tiltakene som opprinnelig ble satt sammen for å brukes mot Kina, dersom de dumpet varene sine i Europa som følge av toll fra USA, nå kan rettes mot USA. Tiltakene inneholder både sikkerhetspolitiske og handelspolitiske straffereaksjoner. Børskommentator Thor Christian Jensen skriver om et av tiltakene i dagens børskommentar, nemlig dumping av amerikanske statsobligasjoner. Det kan gi høyere rente, noe Trump absolutt ikke vil ha. Men mens Jensen har…

Hanekampen mellom Donald Trump og Jerome Powell er trappet opp til et nytt nivå. Markedene trekker på skuldrene. Hvorfor? Fredag fikk den amerikanske sentralbanksjefen Jerome Powell beskjed om at det er satt i gang en føderal etterforskning av han og Federal Reserve. Påstanden er at Powell ikke ga riktig informasjon om kostnadene ved renoveringen av Federal reserves bygninger på en høring i fjor sommer. Søndag kveld gikk Powell ut i en video og sa at dette bare er et skalkeskjul Trump bruker for å få han vekk. Denne oppsiktsvekkende utviklingen i Trump vs. Powell og markedets reaksjoner er tema i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. Vi får si det som Wall Street Journal: Justisdepartementets forfølging av sentralbanksjef Jerome Powell er et selvdestruktivt mageplask. Men selv om Trumps aggressive tilnærming og mobbede adferd er i en særstilling, kan kommentator Bård Bjerkholt fortelle at det er en lang tradisjon for amerikanske presidenter å legge press på sentralbanken.…

Året 2026 har startet med et bang. Trumps aksjon i Venezuela er spektakulær og – litt uvirkelig – egentlig. Hva betyr det for oljemarkedet og oljeprisen fremover? Det snakker vi om i årets første episode av Finansredaksjonen. For dem som gikk inn i 2026 med et håp om en litt stille start, ble tidlig skuffet. USAs operasjon inn i Venezuela, hvor elitesoldater tok med seg president Maduro og hans kone ut av landet, er enda en ny omdreining i president Donald Trumps jakt på makt. Trump erklærte så at USA ( eller han) vil «styre Venezuela midlertidig». Natt til i dag, sa Trump også at han omdirigere olje fra Venezuela til USA, slik at han han personlig skal ta vare på pengene. Finansredaktør Terje Erikstad har skrevet kommentar om hvordan Trump er på vei mot å lage et fossilimperium. Hør i podkasten hva slags konsekvenser Trumps handlinger kan få for oljemarkedet og hvordan aksjemarkedet og oljeprisen har reagert etter angrepet på Venezuela. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Finansredaksjonen har juleferie. Men vi har en julegave til deg: Skyskrapere, t-bane og tunneler. Dette er historien om de norske ingeniørene som bygget New York. Skrevet og lest av journalist Benedicte Ramm. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det noe vi har lært i 2025 er at finansmarkedene er langt mer robuste enn vi trodde på forhånd. Vil det fortsette inn i 2026? Det forsøker vi å gi et svar på i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. USA og Donald Trump vil fortsette å dominere nyhetsbilde i 2026, men det store tollsjokket Trump bød på i 2025 er blitt kraftig vannet ut, og vil sannsynligvis i liten grad påvirke aksjemarkedet neste år. Det andre vi vet vil skje, er at USA får en ny sentralbanksjef i mai. Han kommer til være langt mer villig til å sette ned renten slik Trump vil, enn det Jerome Powell har vært. Lav rente er godt nytt for aksjemarkedet, men en lav rente som settes uten å være fundert i økonomiske realiteter (som for eksempel en for høy inflasjon), er ikke bra. I Europa er det god grunn til at aksjemarkedene vil fortsette å stige, mens på Oslo Børs ser det svakere ut. Det er ventet lavere oljepris, noe som vil påvirke oljeselskapene negativt, og det er lite trolig at bank og forsikringsselskaper…

Svaret får du i ukens episode av Finansredaksjonen. I ukens episode av Finansredaksjonen oppsummerer vi finansåret 2025. Da er det ett navn vi ikke kommer unna, og det er selvfølgelig Donald Trump. Hans navn er nevnt 3000 flere ganger enn vår egen statsminister Jonas Gahr Støre i DN. Det er ikke uten grunn. Trumps (shit) storm av beslutninger som er blitt pøst ut fra det ovale kontor og fra Mar A Lago i år, har påvirket rente- og aksjemarkedene verden over. Mange spådde at tollen som ble – og ikke ble – innført for mange land ville få store konsekvenser for økonomisk vekst og aksjemarkedene, men slik har det ikke gått. Tvert imot har både det amerikanske aksjemarkedet og – ikke minst – aksjemarkeder verden over levert en avkastning på mellom 15 og 20 prosent til aksjeinvestorer. Hør hele oppsummeringen av 2025 i ukens episode av Finansredaksjonen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bitcoin-kursen har falt kraftig de siste månedene. Er investorenes risikoappetitt avtatt? Eller er det andre årsaker til fallet? Det snakker vi om ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i Dagens Næringsliv. Bitcoin-kursen har falt 32 prosent siden oktober. Det har ført til en inflasjon i forklaringer på hvorfor den faller. Noen peker på svekkede forventninger om rentekutt i USA, andre på lavere likviditet i finansmarkedene. Denne uken har det vært spekulasjoner om yen-carrytrade (utnytter renteforskjeller mellom to valutaer) og at likviditetsstrømmer i Asia har påvirket bitcoin-kursen. Dette er bare tull, mener Finansredaksjonen. Hør hvorfor i ukens episode. Hør også om hvordan presidentsønnene Eric og Donald Trump jrs bitcoin-selskap blir dratt med i fallet, og hva som skjer med de norske bitcoin-selskapene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Alle håper på en rettferdig fred for Ukraina. Det fjerner kanskje også krigsprofitør-stempelet på Norge. Olje- og gassprisen faller fordi det er bevegelse i forhandlinger om å få slutt på den russiske angrepskrigen mot Ukraina. Men det er også strukturelle endringer i markedene som gjør at oljeprisen faktisk kan falle langt ned mot 30 dollar, ifølge en fersk analyse fra den amerikanske storbanken JP Morgan. Faller gjør også Nvidia i USA. Det til tross for knallresultater i forrige uke, men vil det vare? Nå har Google utviklet chips (TPU) som kan brukes til å trene KI, og Meta (Facebook) skal være i samtaler med Google om å bruke deres TPU-er. Det kan bety at Nvidias tid som monopolist begynner å nærme seg slutten. Dette snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvis KI-utviklingen følger samme oppskrift som tidligere teknologiske revolusjoner, er vi på steg tre av fem nå. Det er ikke godt nytt for investorene. Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. I 2003 beskrev professor ved London School of Economics' Carlota Perez, hvordan hver teknologisk revolusjon følger samme mønster: Teknologisk gjennombrudd. Kapitalflom og eufori. Boble og korreksjon. Konsolidering. En «gyllen tidsalder» hvor teknologien sprer seg bredt i økonomien. Det er Jarle Sjo, analysesjef i Norcap som trekker frem Perez' femstegsmodell for å beskrive situasjonen i aksjemarkedene nå, i et innlegg i DN. Han mener mye tyder på at vi er på steg tre. Det er mange indikatorer som peker mot boble i aksjemarkedet nå. Prisingen av Nvidia og andre KI-relaterte aksjer er skyhøy og investeringene som pøses inn i datasentre og databrikker er på et hinsides nivå. Onsdag kveld legger Nvidia frem sine resultater og fremtidsutsikter. Følg med på DN.no for å se om…

Har finansminister Jens Stoltenberg tatt livet av etikken i Oljefondet? Spiller det i så fall noen rolle om Etikkrådet er suspendert? For kanskje må vi bare innse at et fond som er medeier i over 8000 selskaper, må eie noe vi i Norge ikke liker? Dette er tema i denne utgaven av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i Dagens Næringsliv. Kommentator Bård Bjerkholt mener at det var helt rett av finansminister Stoltenberg å dra i nødbremsen, da han fikk flertall i Stortinget til å utrede nye etiske retningslinjer for Oljefondet. Men nye regler må ta utgangspunkt i tre ubehagelige sannheter om Oljefondet, mener finansredaktør Terje Erikstad. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.