Optimisten, Pessimisten & Realisten

Trumps Russlandproblem. Og milliardærenes penger. Fire uker før det amerikanske mellomvalget er det ikke lenger bare Representantenes hus som vekker oppsikt. Også kampen om Senatet har fått et langt bredere geografisk kart enn mange ventet. I Maine utfordrer demokraten Troy Jackson den republikanske senatoren Susan Collins. I Nebraska er den uavhengige kandidaten Dan Osborn med på å gjøre et tidligere komfortabelt republikansk landskap mer interessant. Og i Kansas og Texas viser nye valgmodeller en konkurranse som ser svært annerledes ut enn delstatenes presidentvalg i 2024. Det er nettopp kontrasten vi skal undersøke. Trump vant Nebraska med over 20 prosentpoeng, Kansas med 16 og Texas med nær 14 i 2024. Nå viser FLIPR-modellen langt mindre republikanske marginer i senatsvalgene – og i Texas til og med en modellert demokratisk ledelse. Men en prognose er ikke et valgresultat. Og forskjellen mellom presidentvalg og senatsvalg kan være betydelig. I Minnesota minner en ny måling oss dessuten om hvor lite som…

Årets fredspris går til den sørafrikanske juristen Navi Pillay, som har brukt et langt liv på å bekjempe apartheid, forsvare menneskerettighetene og gjøre det mulig å straffeforfølge krigsforbrytelser og folkemord. En klok og modig pris – og kanskje en av de tydeligste markeringene på lenge av at internasjonal rett fortsatt betyr noe. Kontrasten til Washington kunne knapt vært større. Donald Trump inngår en dieselavtale med Vladimir Putin som kan gi Russland nye inntekter midt under krigen mot Ukraina. Volodymyr Zelenskyj reagerer kraftig, mens Trump-administrasjonen samtidig trapper opp konflikten med Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Og så til amerikansk innenrikspolitikk: Dyrtiden tærer på velgerne, mellomvalget nærmer seg, og frustrasjonen begynner å ligne noe mer enn vanlig misnøye. Som en Texas-strateg uttrykker det: Velgermasser er aldri monolittiske – bortsett fra i år, da de er monolittisk forbannet. I vår faste spalte «Må eller moro å vite» ser vi også på den fortsatte striden om…

Fredsprisen, Shakespeare og det greske dramaet. Hva er det med makt som gjør at selv de mektigste menneskene kan bli besatt av å få noe de ikke kan kommandere seg til? Vi begynner i Oslo. Nobels fredspris er en av verdens mest ettertraktede internasjonale utmerkelser. For Donald Trump har den også blitt et symbol på anerkjennelse han mener å fortjene. Men fredsprisen er ikke bare en medalje. Den er et diplomatisk instrument, et uttrykk for moralsk autoritet og en pris som gjennom historien har skapt både håp, raseri og betydelig politisk strid. Hva betyr den for internasjonalt diplomati? Og hva forteller Trumps forhold til fredsprisen om forskjellen mellom å ha makt og å bli anerkjent for hvordan man bruker den? Så flytter vi oss fra Oslo til Hellas. Her begynner det shakespearske dramaet. Marco Rubio er en av de sentrale skikkelsene i Trumps utenrikspolitiske apparat. Hans opptreden i Hellas reiser spørsmål om lojalitet, posisjonering og forholdet mellom personlig ambisjon og presidentens makt. Men vi må…

Tre år siden 7. oktober. Tre år siden Hamas' terrorangrep mot Israel, der rundt 1.200 mennesker ble drept og 251 tatt som gisler. Angrepet utløste Gaza-krigen, forandret Midtøsten – og etterlot Israel med et spørsmål landet fortsatt ikke har gjort politisk opp med: Hvordan kunne det skje? Nå nærmer Israel seg valg. Så hva slags valg blir dette egentlig? Er det først og fremst et valg om Benjamin Netanyahu – eller er det fortsatt et valg om 7. oktober? For de to spørsmålene er ikke nødvendigvis det samme. Netanyahu har forsøkt å gjøre sikkerhet, militær styrke og Israels fiender til sentrale deler av sin politiske fortelling. Men 7. oktober handler også om ansvar. Om etterretningen som sviktet. Om militæret. Om det politiske lederskapet. Og om en regjering som satt ved makten da den alvorligste sikkerhetskatastrofen i Israels historie inntraff. Hvor sterkt preger dette velgerne tre år senere? Søker israelerne kontinuitet og hard sikkerhetspolitikk – eller et oppgjør med dem som hadde ansvaret da sikkerheten…

Kan Cornell-saken bli MeToo – the sequel? Ane Holme er tilbake og vi snakker om hva den kvinnen, de fleste kvinner og de fleste menn er opptatt av i mellomvalget. Men først litt kjærlighet. Jimmy Kimmel har hatt en ganske bemerkelsesverdig uke. Zohran Mamdani har vært innom og snakket om New York-politikk på en måte som inkluderer både hull i asfalten og Parents Night Out. Og så dukket Robert De Niro opp med balltre. De Niro spilte FCC-sjef Brendan Carr – USAs mektige kringkastingsregulator – i en satire over myndighetenes konflikt med Kimmel. Med andre ord: litt The Untouchables, litt Taxi Driver og ganske mye amerikansk politikk anno 2026. Så til saken som kan vise seg å få langt større betydning de siste ukene før mellomvalget. Cornell. En tidligere Cornell-student, anonymisert som Jane Doe, anklager syv medlemmer av Chi Phi-brorskapet for å ha dopet og voldtatt henne i 2024. De anklagede bestrider sentrale deler av fremstillingen, og den lokale påtalemyndigheten valgte opprinnelig ikke å reise…

Den blå bølgen vokser. Men kan målingene ta feil igjen? Først må vi naturligvis snakke om klokka. Donald Trump vil at USA skal ha permanent sommertid. Republikaneren Tom Cotton fra Arkansas er blant dem som sier nei, blant annet fordi permanent sommertid betyr svært mørke vintermorgener og skolebarn på vei ut før soloppgang. Trump svarte på den interne republikanske uenigheten ved å offentliggjøre det han sa var Cottons private telefonnummer og oppfordre folk til å ringe ham. Ja. Over sommertid. Trump trekker blant annet fram sport, landbruk og mer dagslys på ettermiddagen som argumenter. Golfbransjen liker også permanent sommertid av den åpenbare grunnen at mer lys på ettermiddagen betyr mer golf. Men Cotton står på sitt. Så til alvoret. Den blå bølgen fortsetter å vokse i målingene. En fersk serie NYT/Siena-målinger gir noen oppsiktsvekkende resultater i guvernørvalgene. I Iowa leder demokraten Rob Sand 52–41. I Texas leder Gina Hinojosa sittende republikanske guvernør Greg Abbott 49–46. I Ohio leder…

Det er lett å se på meningsmålingene fem uker før mellomvalget og begynne å diskutere hva som skjer dersom Donald Trump mister Representantenes hus. Men kanskje er det viktigere å spørre hva som kan skje før valget. Og hva Trump-administrasjonen allerede gjør for å sikre at viktige deler av presidentens politiske prosjekt fortsetter selv dersom maktbalansen i Washington endrer seg. Først: Ukraina og Europa. Trump-administrasjonen flytter over 52 millioner dollar i militær finansiering som Kongressen hadde bevilget til Ukraina, europeiske land berørt av Ukraina-krigen og partnere i Midtøsten. Pengene skal i stedet gå til Colombia, Ecuador, Panama og Peru. Demokratiske ledere i Kongressens utenrikskomiteer mener omdisponeringen bryter med lovgivernes uttrykkelige vedtak. Utenriksdepartementet viser på sin side til administrasjonens nye prioritering av den vestlige halvkule. Så til Flame Duck. En lame duck er en politiker som fortsatt sitter med embetet, men som har mistet mye av sin reelle politiske makt fordi…

Department of Testosteronet-testing. Pete Hegseth har holdt sin «State of the Force»-tale, og USAs forsvarsminister mener tydeligvis at det amerikanske militæret trenger flere droner, færre generaler – og mer testosteron. Hegseth vil kutte rundt 20 prosent av general- og admiralstillingene, opprette en egen kommando for autonom krigføring og innføre nye fysiske krav. Samtidig gjorde han «testosterone testing» til en del av sin fortelling om det nye amerikanske militæret: «No fatties, no beardos, no weirdos, no wimps.» Det høres ut som kulturkrig. Men bak retorikken ligger en ganske omfattende ombygging av verdens mektigste militærorganisasjon. Hva er Hegseth faktisk i ferd med å gjøre med Pentagon? Så til den blå bølgen. For noen uker siden var kampen om Representantenes hus omtrent fifty-fifty i flere modeller. Nå gir Decision Desk HQ/The Hills modell Demokratene 75 prosent sannsynlighet for å ta flertallet. Det betyr ikke at Demokratene har 75 prosent av stemmene. Og det betyr definitivt ikke at valget er…

idterm Panic? Fem uker før amerikanerne går til valg, begynner det å komme signaler som er vanskeligere for Republikanerne å bortforklare. Men først: Tucker Carlson snakker om et nytt politisk parti. Og Peter Thiel – en av Trumps tidligste støttespillere i Silicon Valley og en viktig person i kretsen rundt JD Vance – sier at han skulle ønske Trump hadde utnevnt flere kompetente mennesker. Lojalitet, mener Thiel, har fått for stor betydning. Så til mellomvalget. Cook Political Report flyttet nylig 15 House-racer i demokratisk retning. Av de 22 setene Cook nå klassifiserer som helt åpne Toss Ups, kontrolleres 17 av Republikanerne og fem av Demokratene. Demokratene trenger netto tre seter for å ta Huset. Cook skriver at Republikanerne nå må vinne et flertall av Toss Up-setene for å beholde flertallet. Det kan skje. Men kartet har blitt betydelig vanskeligere. Og Republikanernes egne prioriteringer forteller kanskje enda mer enn meningsmålingene. Partiet har begynt å bruke store ressurser på å forsvare områder…

Trump har pengene på sin side i mellomvalget. Demokratene har flere av de andre signalene. Om ufine alaskanere iflg New York Times er ufine alaskanere for alaskanere? Mandag morgen, og vi gjør noe nytt: Mandagsoptimisten. En kortere gjennomgang av fortellingene som formet helgen – og som kan være verdt å følge når uka begynner. Først til Alaska, der vi lanserer en geopolitisk teori som kanskje burde vært lansert for lenge siden: Alaska-folk er amerikanernes nordlendinger. Demokraten Mary Peltola utfordrer republikaneren Dan Sullivan i et tett fulgt senatsvalg. Nå har en New York Times-reportasje satt søkelyset på tidligere medarbeideres påstander om Peltolas temperament, språkbruk og behandling av ansatte. Kampanjen har bestridt at det finnes et mønster av mishandling. Men saken reiser også et mer interessant spørsmål: Er høflighet, respektabilitet og pent språk egentlig det samme som karakter – og vurderer vi menn og kvinner etter samme målestokk? Så til Iran, der helgens diplomati ble merkeligere. Donald…

Tre store saker denne uken – og alle handler på hver sin måte om hvem som får definere virkeligheten når politikk, sikkerhet og frykt møtes. Vi begynner i USA. En ny avgjørelse i Høyesterett gir Trump-administrasjonen større spillerom i kampen om amerikanske valgregler. Hva betyr den egentlig – juridisk og politisk – og kan den få betydning når USA går inn i neste valg? Vi rekker også innom en mildt sagt oppsiktsvekkende milliardhistorie fra Texas og en Trump-reklamefilm som fortjener nærmere inspeksjon. Så til Ukraina. Zelenskyj sier at Ukraina har fått grønt lys til å produsere Patriot-missiler. Samtidig kommer det rapporter om amerikanske etterretningsadvarsler om at Russland kan bruke skip og droner til operasjoner mot mål i Sør-Europa. Men hvor alvorlig er trusselen – og hvordan skal vi snakke om den? For det finnes en viktig forskjell mellom å advare om en reell sikkerhetsrisiko og å bygge et trusselbilde som blir større enn kunnskapsgrunnlaget tillater. Polen, Baltikum, Tyskland og andre europeiske…

Torsdagsoptimisten forsøker en touchdown i en dramauke som knapt trenger manusforfattere. Vi begynner i New York, der Espen Barth Eide er på plass og Norge fortsetter støtten til palestinerne. Hvorfor mener regjeringen at det er særlig viktig å holde fast ved denne linjen akkurat nå – når krig, regional maktkamp og geopolitikk gjør veien mot en palestinsk stat stadig vanskeligere? Og hva kan et lite land som Norge faktisk utrette når stormaktene setter stadig mer av dagsordenen? Så flytter vi blikket til forholdet mellom verdens to mektigste stater. Xi Jinping møter Donald Trump, og bak de store spørsmålene om handel, sikkerhet og rivalisering ligger også Hormuzstredet. Kina har sterke interesser i at energien igjen flyter uhindret gjennom stredet – men også forbindelser og diplomatisk handlingsrom som kan gi Beijing et interessant kort overfor Washington. Hva trenger Trump fra Xi, og hva kan Xi ønske seg tilbake? Så til mellomvalget, hvor thrilleren bare blir bedre. I Maine kjemper den republikanske…

New York er igjen sentrum for storpolitikken. Trump møter verdensledere i FN – og denne gangen går forbindelseslinjene fra Grønland og nordisk sikkerhet til Ukraina og amerikansk innenrikspolitikk. Vi ser på avtalen mellom USA, Danmark og Grønland, som gir amerikanerne en betydelig større militær rolle på øya etter måneder med press og konflikt. Hva fikk Danmark og Grønland igjen – og hva forteller prosessen om maktforholdet mellom allierte? Samtidig møter Zelenskyj Trump med vinteren foran seg og Putin fortsatt som den avgjørende motparten. Og hjemme i USA rammes Maine-senator Susan Collins av en ny og politisk potensielt belastende korrupsjonssak, mens George W. Bush igjen samler inn penger for republikanske senatskandidater. Utenrikspolitikk, mellomvalg og maktbruk – samlet på én dag i New York. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 dager igjen: Trumps mellomvalgsproblem Det er 42 dager igjen til det amerikanske mellomvalget, og valgkartet ser annerledes ut enn det gjorde ved inngangen til høsten. Demokratene leder nå med rundt åtte prosentpoeng på den nasjonale generic congressional ballot. Silver Bulletin har flyttet sin beregnede sannsynlighet for demokratisk flertall i Senatet til 65 prosent. Og kanskje viktigst: Senatskampen handler ikke lenger bare om de opplagte slagmarkene. Demokratiske muligheter og republikanske forsvarsproblemer diskuteres nå også i stater som Iowa, Alaska, Ohio, Texas og Kansas. Kåre gir oss breakdown på tallene, kartet og slagmarkene. Vi går særlig til North Carolina, der Roy Cooper leder Michael Whatley i de siste målingene, og Michigan, der Abdul El-Sayed og Mike Rogers kjemper om et åpent sete. Samtidig begynner Iran-krigen og energiprisene å trenge rett inn i valgkampen: både Rogers i Michigan og Ashley Hinson i Iowa har tatt til orde for en rask avslutning på krigen. Over alt dette henger Donald…

Torrbjørn Røe Isaksen om ideene som forandrer USA – og hvorfor vi bør ta dem på alvor Hva skjer når man slutter å behandle MAGA som et personlighetstrekk ved Donald Trump – og begynner å ta ideene bak bevegelsen på alvor? Torbjørn Røe Isaksen besøker oss med Bakmennene, boka med den smått urovekkende undertittelen Om at det finnes intelligent liv i MAGA – og hvorfor det burde bekymre oss. Utgangspunktet er at MAGA verken er én ideologi eller bare en samling sinte Trump-velgere. Bak bevegelsen finnes en broket intellektuell koalisjon: libertarianere, kristennasjonalister, den religiøse høyresiden, arbeiderpopulister, Claremont-miljøet, postliberale tenkere og en teknologisk høyreside der navn som Peter Thiel og Curtis Yarvin har fått stadig større oppmerksomhet. De er uenige om svært mye. Libertarianerne vil begrense staten. Postliberalerne kan ønske en sterkere stat som aktivt fremmer bestemte moralske goder. Steve Bannon vil bruke staten til økonomisk nasjonalisme og gjenreisning av amerikansk industri. Og…

Støre og Carney bygger nye bånd, Trump får Russland-verktøy og USA og Kina snakker AI-sikkerhet Hva skjer når gamle allianser består, men land samtidig begynner å bygge nye sikkerhetsnett? Jonas Gahr Støre møter Mark Carney i Canada, der Norge og Canada på kort tid har trappet kraftig opp samarbeidet om forsvar, Arktis, teknologi og kritiske råvarer. Samtidig har Donald Trump signert Graham-loven, som gir USA nye og omfattende virkemidler mot Russland og landene som kjøper russisk energi – før han møter Volodymyr Zelenskyj i New York. Og mens Trump ikke vil bremse AI-kappløpet, diskuterer USA og Kina en varslingsmekanisme for farlige AI-hendelser. Til slutt lover vi i neste episode å løfte blikket betydelig: Torbjørn Røe Isaksen blir med om spørsmålet om intelligent liv i univ... nei, maga-universet. I boken Bakmennene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Trump, Grønland og prisen for pressdiplomati Donald Trump har gjentatte ganger sagt at USA trenger Grønland – og har tidligere omtalt amerikansk eierskap som målet. Nå ligger det an til en avtale mellom USA, Danmark og Grønland. Grønland forblir under dansk suverenitet, mens USA får et styrket sikkerhetspolitisk og militært handlingsrom i Arktis. Så hva fikk Trump egentlig? Og hvor mye av dette kunne Washington ha oppnådd gjennom ordinært diplomati? Kåre og Gjermund diskuterer avtalen, Trumps forhandlingsstil og et mønster vi kjenner fra blant annet NAFTA/Kanada-Mexico-avtalen, Sør-Korea og handelspolitikken i Asia: først maksimalistiske krav og kraftig press, deretter en avtale som kan presenteres som seier. Og det vanskeligste spørsmålet: Er Grønland-saken avsluttet – eller bare gått inn i en ny fase? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er del 2. Om Russlands nye front mot Europa Russland fører full krig i Ukraina. Men hva slags krig fører Vladimir Putin mot resten av Europa? Knut Hauge er tilbake. Den tidligere norske NATO- og Russland-ambassadøren og tidligere lederen for UDs sikkerhetspolitiske avdeling hjelper oss å forstå et europeisk trusselbilde som har blitt merkbart mørkere. De siste månedene har Europa opplevd nye dronehendelser, mistanke om sabotasje, krenkelser og stadig mer risikable russiske militære handlinger. Dansk etterretning sier at russiske tjenester konkret forbereder sabotasje mot dansk forsvarsindustri og forsøker å rekruttere vanlige mennesker til rekognosering. Denne uken avfyrte en russisk fregatt signalbluss mot et dansk militærhelikopter i internasjonalt farvann. Samtidig advarer europeiske ledere om at Russland i økende grad opererer i gråsonen mellom fred og åpen konflikt. Men nettopp her ligger problemet: Ikke enhver drone, brann eller eksplosjon kan uten videre tilskrives Kreml. Så hvordan skiller…

Droner, sabotasje og frykt: Russlands nye front mot Europa Russland fører full krig i Ukraina. Men hva slags krig fører Vladimir Putin mot resten av Europa? Knut Hauge er tilbake. Den tidligere norske NATO- og Russland-ambassadøren og tidligere lederen for UDs sikkerhetspolitiske avdeling hjelper oss å forstå et europeisk trusselbilde som har blitt merkbart mørkere. De siste månedene har Europa opplevd nye dronehendelser, mistanke om sabotasje, krenkelser og stadig mer risikable russiske militære handlinger. Dansk etterretning sier at russiske tjenester konkret forbereder sabotasje mot dansk forsvarsindustri og forsøker å rekruttere vanlige mennesker til rekognosering. Denne uken avfyrte en russisk fregatt signalbluss mot et dansk militærhelikopter i internasjonalt farvann. Samtidig advarer europeiske ledere om at Russland i økende grad opererer i gråsonen mellom fred og åpen konflikt. Men nettopp her ligger problemet: Ikke enhver drone, brann eller eksplosjon kan uten videre tilskrives Kreml. Så hvordan…

Fed trosser presidenten, drivstoffprisene biter – og Kongressen sender Russland-sanksjoner til Trumps skrivebord Donald Trump ville ha lavere renter. Han fikk det motsatte. Og timingen kunne knapt vært mer politisk interessant. Federal Reserve setter opp renten, Trump går i fistel – og vi begynner med to ting amerikanske presidenter har god grunn til å frykte: renten og obligasjonsmarkedet. For dette er ikke bare en krangel mellom Det hvite hus og sentralbanken. Høyere renter kan etter hvert merkes på kredittkort, billån, boliglån og amerikanernes kjøpekraft. Midt i en valgkamp er spørsmålet derfor enkelt: Hvor raskt kan økonomiske beslutninger i Washington bli politiske problemer ute blant velgerne? Og akkurat når Trump kunne ønsket seg billigere penger, kommer neste problem: energi. Amerikanske oljesjefer advarer om at den globale drivstoffkrisen ikke lenger er en risiko langt der fremme – den er her. Bensin og diesel er blitt dyrere, lagrene er under press, raffinerikapasiteten er sårbar og krigene og…

Supertuesday – og denne gangen handler det om et mellomvalg som blir stadig vanskeligere å avfeie som bare et mellomvalg. Donald Trump er ikke selv på stemmeseddelen, men oppfører seg som om svært mye står på spill. Vi ser nærmere på presidentens kamp mot poststemmer, Høyesteretts ferske inngripen og Brett Kavanaughs interessante signaler om at den juridiske striden ikke nødvendigvis er over. Og vi spør: Prøver Trump først og fremst å vinne valget – eller prøver han å sikre sin egen makt også etter valget? For kontroll over Kongressen handler om mer enn republikanske og demokratiske mandater. Et godt mellomvalg kan holde Trump unna den klassiske lame-duck-fellen, styrke disiplinen i Det republikanske partiet og gjøre lojalitet til en stadig viktigere politisk valuta. Vi diskuterer også hvor grensene går når presidentmakt, benådninger, delstatslover og institusjoner møtes. Så tar vi temperaturen på selve valgkampen. Demokratene har fått oppmuntrende målinger på steder de må være konkurransedyktige dersom…

Hva skjer når aktører som tidligere sto i utkanten, plutselig befinner seg nær sentrum – og når makt i økende grad handler om evnen til å kontrollere eller blokkere strategiske flaskehalser? Vi begynner i Sverige, der valget etterlater et politisk landskap som fortsatt er i bevegelse. Etter fire år med Ulf Kristersson som statsminister og Sverigedemokraterna som avgjørende parlamentarisk støtte, handler svensk politikk ikke lenger bare om den tradisjonelle høyre–venstre-aksen. Det store spørsmålet er hva som har skjedd med selve sentrum i svensk politikk. Har SD blitt en normal del av maktsystemet – også dersom partiet svekkes? Og hva betyr det for kriminalpolitikken, velferdsstaten, innvandringsdebatten og forestillingen om svensk identitet? Så går turen til AI-kappløpet. Jo mer autonome og kapable systemene blir, desto vanskeligere blir et tilsynelatende enkelt spørsmål: Hvem kan faktisk stoppe dem dersom noe går galt? Teknologiselskapene bygger overvåkingssystemer, sikkerhetsmekanismer og ulike former for…

Hva visste Benjamin Netanyahu før 7. oktober – og når visste han det? En ny og svært alvorlig, men bestridt avsløring i Haaretz hevder at Netanyahu personlig mottok en advarsel fra De forente arabiske emiraters president Mohammed bin Zayed om at Hamas-leder Yahya Sinwar forberedte en større operasjon. Enda mer alvorlig: Israels daværende sikkerhetssjefer sier at de aldri fikk denne advarselen. Netanyahu avviser historien kategorisk. Hvis opplysningene kan dokumenteres, flyttes en del av diskusjonen om 7. oktober fra den allerede kjente etterretningssvikten til statsministerens eget kontor: Hva visste Netanyahu, hva gjorde han med informasjonen – og kan spørsmålet om en uavhengig granskningskommisjon bli avgjørende i israelsk politikk? Vi begynner imidlertid i Ukraina. Volodymyr Zelenskyj trenger våpen, luftvern og missiler – men også en langsiktig strategi for en krig der Kyiv ikke kan ta amerikansk støtte for gitt. Derfor ser vi nærmere på samarbeidet med Tyskland og det større spørsmålet: Klarer Europa å…

Hva er egentlig karakter? I drama er det ikke hva du sier om deg selv, men hva du gjør når du blir satt under press. I retorikken handler det om ethos: Hvem fremstår som troverdig når ordene møter virkeligheten? Og i politikken? Der kan karakter være forskjellen på en kandidat som bare følger partiet – og en som klarer å få velgerne til å følge seg. Det er utgangspunktet for denne Supertirsdag. For mellomvalget i 2026 ser ut til å bli mer karakterdrevet enn amerikanske valg har vært på lenge. Partiet på stemmeseddelen betyr selvfølgelig fortsatt enormt mye. Men i flere av de avgjørende løpene kan kandidatkvalitet, kulturell troverdighet, retoriske evner og personlig appell flytte resultatet flere prosentpoeng. Når begge partiene sliter med tilliten, kan det paradoksalt nok bli mer verdifullt å skille seg fra sitt eget parti. Texas, Iowa, Ohio og Michigan blir dermed ikke bare tester på den nasjonale politiske vinden, men på hvilke kandidater som faktisk klarer å ri den. Og så har vi Donald Trump, som satser…

Fra Moskva og Kyiv til Sachsen-Anhalt og Hormuz: Kort episode, store spørsmål. Denne uken gir vi deg oversikten over tre av de viktigste politiske og geopolitiske narrativene akkurat nå – og hva du bør følge med på videre. Først Ukraina. Amerikanske utsendinger beveger seg mellom Moskva og Kyiv i et nytt forsøk på å få Russland og Ukraina nærmere reelle forhandlinger. Men er det faktisk bevegelse i posisjonene til Putin og Zelenskyj, eller bare enda en diplomatisk sondering? Vi ser på hva som står i veien for en avtale – fra territorium til sikkerhetsgarantier – og hva Trump-administrasjonen egentlig kan få til. Så Tyskland, hvor AfDs historiske valgresultat i Sachsen-Anhalt utfordrer hele logikken i den tyske «brannmuren». Det er én ting å isolere et ytterparti med 10–20 prosent av stemmene. Hva gjør man når oppslutningen nærmer seg 45 prosent? Og hva forteller resultatet om hvor tysk – og kanskje europeisk – politikk er på vei? Til slutt Iran. Etter perioder med dramatisk militær eskalering har krigen…

Kong Haralds gravferd blir en nasjonal markering – men også et ekstraordinært diplomatisk øyeblikk. Når kongelige, statsledere og politiske toppfigurer samles i Oslo, hva foregår egentlig i kulissene? Kan Norge bruke anledningen diplomatisk, og like interessant: Hvordan vil utenlandske ledere bruke besøket politisk selv? Så til USA, der en langt mer konfronterende kamp om makt og institusjoner utspiller seg. Forsvarsminister Pete Hegseth har ledet en omfattende utskiftning i toppen av det amerikanske forsvaret. Generaler, admiraler og sivile forsvarsledere er blitt avsatt, presset ut eller har forlatt sine stillinger. Presidentskifter fører alltid til politiske utskiftninger – men hva skjer når også den profesjonelle militære ledelsen endres i stort tempo? Vi spør om USA er på vei fra «US Forces» til «Trump Forces»: Hvor går grensen mellom presidentens legitime demokratiske kontroll over militæret og et forsvar der personlig og ideologisk lojalitet får stadig større betydning? Hva forteller Pete Hegseths vei…

Her er en lengre Apple Podcasts-versjon, med Ane tydeligere solgt inn og «Obama is back – with a David» som dramaturgisk krok: Supertirsdag har fått SuperVikar – og ikke hvilken som helst vikar. Ane Svarstad Holme har svart belte i amerikansk valgkampnerderi, fra de store maktspørsmålene til de små historiene som plutselig forteller noe vesentlig om USA. Hun er Master of Trump mot verden Again, Facebook-fellesskapet der rundt 10.000 hyperinteresserte US-electionistas, politikknerder og forsvarere av satire følger amerikansk makt og valgkamp fra dag til dag. Kort sagt: En gjest som vet at amerikansk politikk ofte forstås best når man tar både det dypt alvorlige og det fullstendig absurde på alvor. Og denne uka er det nok å ta av. Obama is back – with a David. Barack Obama og Larry David har funnet hverandre, og vi spør hva som skjer når en tidligere president går fra valgkampmøter og talerstoler til underholdning, fiksjon og kulturell påvirkning. Er dette bare svært morsomt innhold for folk som allerede liker…

Norge har fått ny konge. Etter Harald Vs død 28. august har Haakon VIII overtatt tronen, Mette-Marit er dronning og Ingrid Alexandra kronprinsesse. Begravelsen finner sted 9. september. Men utover sorgen og seremoniene: Hva betyr egentlig et kongeskifte for Norge? Vi ser på arven etter Harald V, Haakons første tid som konge – og hvorfor han allerede har et interessant utgangspunkt for å bli en konge for hele landet. Kåre åpner dessuten sin lille røde og leverer tre råd til den nye monarken. Ett stikkord er «the bully pulpit»: Den særegne makten som ligger i å ha en nasjonal talerstol, selv når man ikke har politisk makt. Så krysser vi Atlanteren. Donald Trump sitter på en enorm politisk pengekiste foran mellomvalget. En del av pengene skal brukes på annonser om presidentens egen merittliste – til tross for at Trump selv ikke står på stemmeseddelen. Er det smart politisk kommunikasjon, eller risikerer Republikanerne å gjøre et lokal- og kongressvalg til nok en folkeavstemning om Trump? Samtidig har USA…

To menn godt over 30 har kalt inn til emergency pod fordi Dolly Parton er død. Det er kanskje ikke det mest opplagte beredskapsnivået for en politikk- og samfunnspodkast. Men vi står for beslutningen. For Dolly Parton var noe langt mer interessant enn en countrystjerne med stort hår og enda større låtkatalog. Hun var et absurd arbeidsjern, en svært god skuespiller, en sylskarp forretningskvinne, Dollywood-gründer og en filantrop som ga bort enorme summer uten å gjøre et stort nummer av det. Og midt i alt sammen: nesten påfallende ydmyk. Vi hører historien om «I Will Always Love You», Whitney Houston – og Dolly Partons reaksjon da hennes egen sang ble en av verdens største hits. Så må vi dessverre forlate Dolly-universet og vende tilbake til geopolitikken. Ukraina sviktes av Trump – igjen. Hva er det amerikanerne nå sier nei til? Hva har Zelenskyj faktisk sagt om situasjonen, og hvor mye kan Ukraina fortsatt regne med USA? Samtidig befinner CIA-sjef John Ratcliffe seg i Moskva for samtaler med russiske…

Det er lenge siden en canadisk statsminister har holdt taler som får oss til å tenke på Love Actually. Men Mark Carney har tydeligvis bestemt seg for at tiden er inne. For de som husker Hugh Grants statsminister i filmen: Den amerikanske presidenten kommer til London, oppfører seg som om det fortsatt er hans imperium, og får til slutt et høflig, men svært offentlig britisk «nok er nok». Carneys oppgjør med Donald Trump har noe av den samme dramaturgien. Bare uten Hugh Grant, julemusikk og den sjarmerende dansingen i Downing Street. We Love Carney, Actually. Denne uken har vi tre hovedsaker. Først: Canada-avtalen som ikke ble noe av – og hvorfor konflikten kan være viktigere enn selve avtalen. Trump har lenge hatt en ganske enkel teori om forhandlinger: USA er størst, har mest økonomisk makt og kan derfor påføre motparten mer smerte enn motparten kan påføre USA. Men som David Frum har formulert poenget: Problemet med analysen er at den ser på hvem som kan påføre mest smerte – ikke nødvendigvis hvem som er…

Vebjørn Dysvik har en av de mest interessante jobbene i norsk diplomati. Men grunnen til å lytte til ham er ikke bare at han i dag er Norges ambassadør i Kina. Gjennom snart tre tiår i utenrikstjenesten har Dysvik arbeidet tett på norsk utenrikspolitikk fra svært ulike utsiktsposter. Han har vært politisk direktør i Utenriksdepartementet, stabssjef for utenriksministeren og diplomatisk rådgiver for statsministeren. Han har arbeidet med freds- og forsoningsdiplomati, blant annet knyttet til Filippinene og Somalia, og tjenestegjort ved norske ambassader i Guatemala, Stockholm og Tel Aviv. Før han dro til Beijing, hadde han som ekspedisjonssjef i UD ansvar for Norges forbindelser med store deler av verden utenfor Europa og Nord-Amerika. Det gir ham et uvanlig bredt perspektiv på spørsmålet som ligger under mye av denne episoden: Hvordan navigerer et lite land når verden blir mer preget av stormaktsrivalisering, krig og konkurrerende politiske og økonomiske systemer? For akkurat nå sitter Dysvik i Beijing, midt…

Canada har fått nok. Etter nye amerikanske straffetoller og sammenbrudd i handelsforhandlingene med Washington, svarer statsminister Mark Carney med en av de tydeligste irettesettelsene av Donald Trump fra en nær amerikansk alliert. Canada skapte ikke stormen, sier Carney. Men canadierne har heller ingen planer om å bøye seg for den: «We thrive in bad weather.» Så hvor gode kort har Canada egentlig? Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen er tilbake for å hjelpe oss gjennom økonomien bak den politiske konfrontasjonen. For på papiret ser styrkeforholdet brutalt ut: Canada er langt mer avhengig av det amerikanske markedet enn USA er av Canada. Men bildet blir mer komplisert når vi ser på energi, råvarer og forsyningskjeder som gjennom flere tiår har gjort de to økonomiene tett sammenvevd. Kan Trumps toll derfor ende med å ramme amerikansk industri nesten like effektivt som den rammer canadierne? Hvor sterkt er energikortet til Canada? Og hvor smart er strategien med målrettet gjengjeldelse mot amerikanske varer og…

Donald Trump bruker amerikansk økonomisk makt stadig mer offensivt – men ikke nødvendigvis på den måten USAs venner hadde håpet. I denne episoden følger vi tre historier som tilsynelatende ligger langt fra hverandre, men som alle handler om det samme: hvordan Trump bruker makt, og hva det gjør med USAs troverdighet. Først handelskrigen. Canada forhandler med en 50-prosentstoll hengende over seg, mens Norge har sendt statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik til Washington for å argumentere mot amerikanske tollsatser på norske varer. Samtidig truer Trump Iran med det som i praksis kan bli økonomisk krigføring også mot land som fortsetter å handle med Teheran. Hvor effektivt er egentlig dette våpenet – og hva skjer når USA bruker økonomisk press mot både motstandere og nære allierte? Så til Nord-Korea. Trump vil igjen snakke med Kim Jong-un, samtidig som USA reduserer militærøvelser med Sør-Korea. Vi spør hvorfor dette ikke bare er nok et kapittel i Trumps særegne personlige diplomati, men potensielt et større…

Det er 11 uker igjen til det amerikanske mellomvalget 3. november. VM i fotball, friidrett og prisutdelinger får klare seg en stund: Nå begynner VM i amerikansk valgkamp. Og som Al Pacino minner spillerne om i Any Given Sunday: Football is a game of inches. Det er amerikanske valg også. I denne Supertirsdag-episoden ser vi først på mannen som kanskje har nest mest å tape på mellomvalget etter Donald Trump: speaker Mike Johnson. Han overtok etter kaoset rundt Kevin McCarthy, men har siden vist en bemerkelsesverdig evne til å overleve – og til å beskytte presidentens politiske handlingsrom. Hva skjer dersom Republikanerne mister Representantenes hus? Og hvor viktig er det for Trump å beholde både flertallet og Johnson når blikket allerede begynner å bevege seg mot 2028? Så er Nate Silver tilbake for alvor. Vi går inn i valgmodellen hans og spør hva den faktisk kan fortelle oss 78 dager før amerikanerne stemmer. Demokratene har et tydelig nasjonalt overtak på generic ballot. Men amerikanske valg avgjøres ikke…

Hva vil prege uka – og hvilke saker er større enn de først ser ut? I denne Mandagsoptimisten begynner vi med Iran-krigen og spør om den kan utvikle seg til Donald Trumps største strategiske selvskading. Iran har sterke grunner til å gjøre krigen så politisk, økonomisk og diplomatisk kostbar som mulig for presidenten. Men hva gjør konflikten med USAs forhold til de arabiske landene – og med Trumps egen posisjon hjemme? Så går turen til Korea-halvøya. USA og Sør-Korea gjennomfører felles militærøvelse, men Trump har plutselig bedt om å redusere omfanget. Er det et forsøk på å åpne døren til Kim Jong-un igjen? Et signal til Seoul? Eller bør utspillet forstås som del av et større spørsmål om USAs militære rolle og prioriteringer i Asia? I Europa varsler EUs utenrikssjef Kaja Kallas nye og kraftigere sanksjoner mot Russland. Vi ser på hvor sanksjonspolitikken står, hva EU faktisk kan stramme inn – og hvor mye økonomisk press Europa fortsatt har tilgjengelig. Og så blir det Nice Facts: Norges ambassadører er…

Hva gir Det republikanske partiet politiske fordeler Demokratene bare kan drømme om? I denne episoden bygger vi Republikanernes oktogon av makt: åtte maktressurser som hver for seg betyr mye – og som samlet kan få stor betydning for mellomvalget i 2026 og kampen om USA videre mot 2028. Vi går gjennom oktogonet, punkt for punkt: 1. Gerrymandering og redistricting. I USA kan politikerne i mange delstater være med på å bestemme hvilke velgere de helst vil konkurrere om. Nye kongresskart kan gjøre et jevnt valg langt mindre jevnt når mandatene skal fordeles. Hvor stor fordel har Republikanerne klart å bygge inn i selve valgkartet? 2. Penger – og Høyesteretts nye spilleregler. Amerikansk politikk manglet ikke akkurat penger fra før. Nå har Høyesterett fjernet føderale begrensninger på hvor mye partiene kan bruke i koordinering med sine egne kandidater. Regelen gjelder begge partier – men dersom den ene siden har mer penger og en sterkere finansieringsmaskin, er ikke nødvendigvis konsekvensen symmetrisk. 3.…

Amerikansk politikk er ofte dramatisk. Denne uken gjør den sitt beste for å bli skrevet av Quentin Tarantino. Vi begynner i Wisconsin – vippestatenes vippestat – der et kaotisk guvernørvalg utviklet seg til en politisk thriller. Kandidater forsvinner, kandidater kommer tilbake, ideologiske fronter skjerpes, og målingene forteller én historie helt til velgerne bestemmer seg for å fortelle en annen. Hvorfor betyr guvernørposten i Wisconsin så mye for Demokratene – og for selve spillereglene i amerikanske valg? Så går turen fra pulp fiction til pulp virkelighet i Washington. Todd Blanche har lagt frem et nytt syn på executive privilege som kan gi presidenten større rom til å holde samtaler skjult – også når rådgiverne ikke arbeider for regjeringen. Hvor går egentlig grensen mellom presidentens legitime behov for fortrolige råd og en maktsfære stadig færre får innsyn i? Og så har vi Jeanine Pirro i Washington D.C., grand juries og et amerikansk rettssystem der prosedyrene kan høres tørre ut helt til man oppdager…

Et amerikansk energiselskap med forbindelser inn i Trump-miljøet vil bore etter olje i Jameson Land på Øst-Grønland. Utstyr er allerede satt i land uten nødvendig forhåndsgodkjenning, og grønlandske myndigheter har reagert. Samtidig har Donald Trump gjort amerikansk kontroll over Grønland til et eksplisitt utenrikspolitisk mål. Betyr sammenfallet noe – eller risikerer vi å lese geopolitikk inn i et kommersielt prosjekt? Vi spør hvordan norsk UD burde analysere situasjonen bak lukkede dører, hvor alvorlig den egentlig er, og om private initiativer kan fungere som politiske brekkstenger med full retrettmulighet dersom presset mislykkes. For hva gjør Norden dersom gråsonen mellom business, påvirkning og stormaktspolitikk blir den nye normalen? Uten å spekulere, men iallfall ta alternative scenarier og motiver inn for ikke å igjen undervurdere Trumps ønske om å forme verden i sitt bilde. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvor langt er Vladimir Putin villig til å gå for å teste NATO – og hva skjer dersom han oppdager at alliansen ikke består testen? Knut Hauge er tilbake. Han har vært en av Norges mest sentrale sikkerhetspolitiske diplomater gjennom fire tiår, blant annet som ambassadør i Moskva, Norges faste representant til NATO og ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet. Med andre ord: Når vi andre har lest om forholdet mellom Russland og Vesten, har Hauge i lange perioder sittet i rommene der forholdet faktisk ble håndtert. I første del ser vi på det som skjer nå. Amerikanske advarsler har aktualisert spørsmålet om Putin kan være villig til å stressteste NATO gjennom hybride operasjoner eller begrensede provokasjoner. Men hvorfor skulle han ta en så enorm risiko? En mulig gevinst er ubehagelig stor: Hvis Russland kan demonstrere at NATO-landene nøler, at Europa splittes eller – aller viktigst – at USA ikke stiller opp når det virkelig gjelder, kan Putin oppnå mye uten å måtte vinne en tradisjonell krig. Problemet er…

Kåre skal til Arendal og Gjermund skal følge med - det kan bli flere episoder før han er i Oslo igjen. Donald Trump har bygget en politisk bevegelse rundt én ganske sentral person: Donald Trump. Det skaper et interessant problem når det er mellomvalg – og Donald Trump ikke står på stemmeseddelen. Vi ser på Republikanernes plan for å løse akkurat det. Susie Wiles og partiapparatet må få de minst trofaste Trump-velgerne ut av sofaen, samtidig som valgkampen dreies mot innvandring, kriminalitet og frykten for demokratenes økonomiske politikk. Men det finnes også en mørkere side av strategien: Hvis du ikke klarer å overbevise motstanderens velgere, kan du kanskje få dem til å miste lysten til å stemme. Gjør alle politikere like ille, systemet håpløst og hele demokratiet til noe man helst vil slippe å tenke på før middag. Så drar vi østover. Polen og de baltiske landene har lenge advart om at Russland kan forsøke å teste NATO. Nå kommer lignende vurderinger fra amerikansk etterretning. Men hva betyr egentlig…

onald Trump kommer inn i det østeuropeiske sjakkspillet omtrent som en bowlingkule. Fire år etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina er USA fortsatt den viktigste eksterne aktøren i krigen – men langt mindre forutsigbar enn før. Hva vil Trump egentlig oppnå? Fred, en avtale, økonomiske gevinster, et bedre forhold til Russland – eller først og fremst en seier han selv kan eie? Knut Hauge er tilbake. Han har vært en av Norges mest sentrale sikkerhetspolitiske diplomatene gjennom fire tiår, blant annet som ambassadør i Moskva og Norges faste representant til NATO i de første årene etter Russlands annektering av Krim. Han har dermed sett både Putin og den transatlantiske alliansen på nært hold – før, under og etter Trumps inntog i amerikansk politikk. Denne gangen handler samtalen om USA. Vi forsøker å forstå amerikansk Ukraina-politikk ved inngangen til høsten 2026: våpenstøtten, sanksjonene mot Russland, dragkampen i Kongressen og spørsmålet om hvor mye press Trump faktisk er villig til å legge på…

Denne uka starter vi i Michigan – en delstat som igjen kan bli helt avgjørende for amerikansk politikk. Abdul El-Sayed vant Demokratenes nominasjon til Senatet, til tross for at motkandidaten hadde et økonomisk apparat de fleste valgkamper bare kan drømme om. Hva forteller det om den progressive fløyens comeback, om Gaza-konfliktens betydning i amerikansk politikk og om hvor mye penger egentlig kan kjøpe i et valg? Så vender vi blikket mot Donald Trump, som denne uken har klart noe som aldri er en ønsket rekord: Ifølge flere målinger er oppslutningen hans svakere på dette tidspunktet i en andre presidentperiode enn noen annen president i dette århundret. Samtidig mener et klart flertall av amerikanerne at håndteringen av Iran ikke går særlig bra. Vi spør om administrasjonen er på vei fra «decapitation» til «capitulation» – og om velgerne har begynt å trekke sine egne konklusjoner. I Carte Blanche News ser vi på den siste utviklingen rundt Trumps økonomiske og juridiske agenda. Hva er egentlig avgjort, hva…

Krigen i Ukraina går inn i en ny fase. Frontlinjene beveger seg sakte, men konflikten utvikler seg raskt på andre områder: mobilisering, teknologi, økonomi, sabotasje, langtrekkende angrep og politisk utholdenhet. Spørsmålet er ikke bare hvem som vinner neste slag, men hvem som klarer å opprettholde viljen, ressursene og den politiske kontrollen over tid. I denne episoden er tidligere ambassadør i Moskva og tidligere NATO-ambassadør Knut Hauge tilbake. Gjennom fire tiår i norsk utenrikstjeneste har han fulgt Russland fra innsiden, representert Norge i NATO under de første årene etter annekteringen av Krim og vært blant landets mest erfarne sikkerhetspolitiske diplomater. Sammen ser vi nærmere på Russlands strategiske situasjon. Hvor sterkt står Vladimir Putin egentlig? Hvor troverdige er advarslene om en ny mobilisering, og hvilke tegn ser etterretningsmiljøene etter når de vurderer om Kreml forbereder et nytt stort steg i krigen? Vi diskuterer også hvorfor russiske myndigheter er så varsomme med selve ordet…

Europa har vært gjennom et tiår som har utfordret nesten alle forutsetningene for europeisk sikkerhetspolitikk. Terrorangrep, migrasjonskriser, Brexit, pandemi, energikrise, Russlands fullskala invasjon av Ukraina og en stadig skarpere geopolitisk rivalisering har tvunget europeiske ledere til å tenke nytt om både trusler og beredskap. I denne episoden er tidligere ambassadør Knut Hauge tilbake. Gjennom fire tiår i norsk utenrikstjeneste har han vært tett på noen av de viktigste sikkerhetspolitiske begivenhetene i vår tid – som Norges ambassadør i Moskva, fast representant til NATO i årene etter Russlands annektering av Krim og senere ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet. Sammen ser vi på hvordan Europas sikkerhetspolitiske landskap har endret seg siden midten av 2010-tallet. Hvilke utviklingstrekk har overrasket mest? Hva har europeiske regjeringer undervurdert – utover Russlands militære aggresjon? Og hvordan bør vi forstå forholdet mellom migrasjon, terror, polarisering, radikalisering og hybride…

Den første mandagen i august markerer ofte et vendepunkt i amerikansk politikk. Sommerferien går mot slutten, Washington våkner til liv igjen, og høsten som skal forme mellomvalget begynner for alvor. Narrativene som etableres nå, har en tendens til å følge både politikere, medier og velgere helt fram til valgdagen. I denne episoden ser vi nærmere på tre utviklingstrekk som kan definere månedene som kommer – og som rommer både håp og mørkere varsler. Først undersøker vi Donald Trumps oppslutning. Historisk har sittende presidenter med lave approval-tall nesten alltid påført sitt eget parti betydelige tap i mellomvalg. Men gjelder de gamle reglene fortsatt i et USA preget av ekstrem polarisering, sterk partidisiplin og stadig færre velgere som skifter side? Eller har amerikansk politikk beveget seg inn i en ny fase, hvor mobilisering betyr mer enn overbevisning? Vi diskuterer også hvorfor Trump i liten grad ser ut til å forsøke å vinne tilbake velgere i sentrum – og om insentivene snarere peker mot å gjøre…

Fredsplan eller politisk spill? Trump om Gaza, Ukraina uten Patriot – og FIFA-presidenten som måtte gi seg.Fredsplan eller politisk spill? Donald Trump presenterer et nytt initiativ for Gaza som, dersom det blir realisert, vil innebære at Hamas legger ned våpnene. Er dette et reelt diplomatisk gjennombrudd, eller et politisk utspill med begrensede muligheter for å lykkes? Vi diskuterer hva vi faktisk vet om initiativet, hvilke interesser partene har, og hvilke konsekvenser det kan få for Gaza, Vestbredden og den videre regionale utviklingen. Deretter retter vi blikket mot Ukraina. Signaler om ytterligere amerikansk luftvernstøtte har skapt forventninger om nye Patriot-systemer, men utviklingen har tatt en annen retning. Hva skyldes det, og hva betyr det for Ukrainas evne til å beskytte byer og kritisk infrastruktur mot russiske missilangrep? Vi ser på både den politiske og den militære siden av saken. I ukens småsaker tar vi for oss en pinlig historie fra Washington: Reflection Pool ved Lincoln Memorial – et…

Er den største utfordringen Trump? Eller Demokratene selv? Ny spesialepisode om maktkamp, fraksjoner, Pete Buttigieg, Senatet og veien mot 2028. Det er under 100 dager igjen til det amerikanske mellomvalget – et valg som kan avgjøre maktbalansen i Washington, definere Donald Trumps siste presidentperiode og legge premissene for presidentvalget i 2028. Men før Demokratene kan vinne over Republikanerne, må de håndtere sine egne konflikter. Hvor alvorlig er egentlig krisen i partiet? Er fortellingen om et parti i fritt fall overdrevet, eller står Demokratene ved et historisk veiskille? Vi går bak overskriftene og analyserer de interne maktkampene, ledelsesstriden i partiapparatet, de ideologiske frontene og den voksende generasjonskonflikten som preger amerikansk sentrum–venstre. Vi diskuterer de fire viktigste fraksjonene i partiet, de harde strategiske valgene om økonomi, innvandring, identitetspolitikk og Midtøsten – og hvorfor disse spørsmålene kan bli avgjørende både for mellomvalget og for hvem som blir…

Hva skjer når diplomati, handel og sikkerhetspolitikk smelter sammen? I denne episoden analyserer vi tre utviklingstrekk som på hver sin måte sier mye om hvor amerikansk utenrikspolitikk er på vei. Tidligere ambassadør Kåre Aas er med fra Hellas, mens Gjermund Eriksen er i studio. Sammen går vi gjennom Volodymyr Zelenskyjs besøk i Washington, møtet mellom Donald Trump og Benjamin Netanyahu, og hvordan Trumps tariffpolitikk i stadig større grad brukes som et geopolitisk maktmiddel – ikke bare som handelspolitikk. Zelenskyjs møte med Trump kunne i verste fall ha endt med en ny offentlig konflikt og svekket amerikansk støtte til Ukraina. Det skjedde ikke. Men hva var Ukrainas strategi inn mot møtet, hvilke mål forsøkte Zelenskyj å oppnå, og hva fikk han faktisk med seg hjem? Vi diskuterer betydningen av støtten i Kongressen, rollen til sentrale republikanske støttespillere og hvorfor relasjonene rundt Det hvite hus fortsatt er avgjørende for Ukrainas handlingsrom. Vi ser også nærmere på de siste utviklingene i…

Iran-krigen har gått inn i en ny fase. Etter en periode med direkte militær eskalering har kampene stanset opp, men ingen av de grunnleggende konfliktene er løst. Er dette begynnelsen på en politisk prosess – eller bare en kort pause før neste runde? Vi diskuterer hva som faktisk har skjedd, hvilke interesser som nå preger Washington, Teheran og regionen, og hvorfor veien fra våpenhvile til varig stabilitet er langt lengre enn mange ønsker å tro. Samtidig retter vi blikket mot terrorangrepet under Pride-markeringen i Berlin. Etterforskningen er fortsatt i en tidlig fase, men angrepet reiser allerede større spørsmål om Europas sikkerhetssituasjon, radikalisering og hvordan autoritære aktører og ekstremistiske miljøer forsøker å utnytte frykt og polarisering. Med erfaringene fra arbeidet med TV-serien Furia diskuterer Gjermund hvordan moderne ekstremisme fungerer – ikke bare gjennom vold, men gjennom å påvirke samfunnets reaksjoner. Hva krever det av et åpent demokrati å møte terror uten å gi ekstremistene den…

Anders Tangen er produsent, historieforteller og medgründer av produksjonsselskapet Viafilm. Gjennom flere tiår har han stått bak noen av Norges mest internasjonalt anerkjente (og globalt sette) produksjoner, blant annet Lilyhammer, DAG og Norsemen (Vikingane). Med erfaring fra samarbeid på tvers av Europa og USA har han arbeidet i skjæringspunktet mellom kultur, teknologi og globale mediestrømmer – og fulgt hvordan fortellinger både speiler og former politiske og samfunnsmessige utviklingstrekk. Han har også arbeidet flere år i LA og forstår både fasaden og livet bak i amerikansk underholdningsindustri. I denne episoden møter vi Tangen til en samtale om kultur som politisk kraft. Hva ser en produsent som politikere, kommentatorer og akademikere ofte overser? Hvorfor er historiefortelling ikke bare et spørsmål om underholdning, men også om demokrati, identitet og makt? Med filmen Wag the Dog som utgangspunkt undersøker vi hvordan fortellinger kan brukes til å samle befolkninger, legitimere politiske…