Episodesammendrag
Hva synger du når friheten tas fra deg, når du sitter innesperret i en konsentrasjonsleir, eller når kulene hagler rundt deg? I denne andre episoden om arbeidersangen tar forfatter Anne Marit Godal oss med dit sangen ikke lenger bare handlet om politikk, men om ren overlevelse. Da Norge ble okkupert under andre verdenskrig, ble allsangen arbeiderbevegelsens hemmelige skjold. Og i tiårene etter krigen skulle sangene kjempe mot glemselen: fra 70-tallets radikale visebølge og kvinnekamp, til den bekmørke ettermiddagen 22. juli 2011 da sangen igjen ble landets viktigste felles trøst. I denne episoden får du høre om: Brakka i Sachsenhausen: Hvordan Einar Gerhardsen og norske fanger fikk trykt en ulovlig sangbok midt i konsentrasjonsleiren – byttet mot et par håndsydde skinnstøvler. Sangen fra overkøya: Hvorfor fangene sang lavmælt i mørket hver kveld som psykisk selvforsvar mot bødlene. Visebølgen som traff en ny generasjon: Hvordan Lillebjørn Nilsen og På stengrunn gjorde Rudolf Nilsens dikt til allemannseie, og…
Hva synger du når friheten tas fra deg, når du sitter innesperret i en konsentrasjonsleir, eller når kulene hagler rundt deg? I denne andre episoden om arbeidersangen tar forfatter Anne Marit Godal oss med dit sangen ikke lenger bare handlet om politikk, men om ren overlevelse. Da Norge ble okkupert under andre verdenskrig, ble allsangen arbeiderbevegelsens hemmelige skjold. Og i tiårene etter krigen skulle sangene kjempe mot glemselen: fra 70-tallets radikale visebølge og kvinnekamp, til den bekmørke ettermiddagen 22. juli 2011 da sangen igjen ble landets viktigste felles trøst. I denne episoden får du høre om: Brakka i Sachsenhausen: Hvordan Einar Gerhardsen og norske fanger fikk trykt en ulovlig sangbok midt i konsentrasjonsleiren – byttet mot et par håndsydde skinnstøvler. Sangen fra overkøya: Hvorfor fangene sang lavmælt i mørket hver kveld som psykisk selvforsvar mot bødlene. Visebølgen som traff en ny generasjon: Hvordan Lillebjørn Nilsen og På stengrunn gjorde Rudolf Nilsens dikt til allemannseie, og…
Episoder
Arbeidersang: Sangen som motstand og trøst
Lyttet tilHva synger du når friheten tas fra deg, når du sitter innesperret i en konsentrasjonsleir, eller når kulene hagler rundt deg? I denne andre episoden om arbeidersangen tar forfatter Anne Marit Godal oss med dit sangen ikke lenger bare handlet om politikk, men om ren overlevelse. Da Norge ble okkupert under andre verdenskrig, ble allsangen arbeiderbevegelsens hemmelige skjold. Og i tiårene etter krigen skulle sangene kjempe mot glemselen: fra 70-tallets radikale visebølge og kvinnekamp, til den bekmørke ettermiddagen 22. juli 2011 da sangen igjen ble landets viktigste felles trøst. I denne episoden får du høre om: Brakka i Sachsenhausen: Hvordan Einar Gerhardsen og norske fanger fikk trykt en ulovlig sangbok midt i konsentrasjonsleiren – byttet mot et par håndsydde skinnstøvler. Sangen fra overkøya: Hvorfor fangene sang lavmælt i mørket hver kveld som psykisk selvforsvar mot bødlene. Visebølgen som traff en ny generasjon: Hvordan Lillebjørn Nilsen og På stengrunn gjorde Rudolf Nilsens dikt til allemannseie, og…
Arbeidersang: Da de stemmeløse tok ordet
Lyttet tilHva gjør du hvis du vil starte en revolusjon i et land der nesten ingen kan lese, og der frykten for øvrigheten sitter i ryggmargen? Du lærer dem sang. I 1848 vandret Marcus Thrane rundt med en gitar på ryggen. To år senere kom det aller første manifestet i norsk arbeiderkamp – og det var verken en politisk pamflett eller en lovtekst, men en allsangbok. For som det senere ble sagt: «Uten sangene var arbeiderklassen stumme treller. Med sangene var de halvveis framme.» I denne episoden av Historier som endret Norge tar forfatter Anne Marit Godal oss med bak kulissene på en av norgeshistoriens mest undervurderte revolusjoner: kampen om strupene og følelsene. I denne episoden får du høre om allesangens rolle fra Marcus Thrane til de harde 30-åra. Hør hvordan allsangen brøt skammen, ga de stemmeløse en felles røst – og endte opp med å bygge det moderne velferds-Norge. Programleder: Christian Gilsvik. Teknisk produsent: Simon Lynau. Etterarbeid: Nikolai Jacobsen. Podkasten er produsert av Screen Story for…
Myter om vikingtiden: Konger på vannet og avmektige guder
Lyttet tilVar vikingtiden egentlig et gjennomorganisert slavesamfunn? Hvorfor var de norrøne gudene sjanseløse da Norge skulle samles? I denne episoden tar historiker og professor Terje Tvedt et radikalt oppgjør med flere etablerte myter om norsk vikingtid. Med utgangspunkt i sitt verk Norges historie med verden som speil løfter han blikket og gir et nytt perspektiv på vikingenes suksess og samfunnsstruktur. I episoden får du blant annet høre om: «Konger på vannet»: Hvorfor vikingenes militære overtak i Frankrike og England skyldtes deres helt unike amfibiske evner til å seile over tøffe havstrekninger og suse rett opp tidevannselver med de samme båtene. Oppgjøret med slave-teorien: Hvorfor den nyere påstanden om at 20–25 % av befolkningen var slaver faller sammen i møte med Norges geografi, korte vekstsesonger og skipenes utforming. Avmektige guder: Hvorfor Odin og Tor ikke kunne fungere som en statsbyggingsideologi for å samle Norge, mens kristendommen ga kongene den allmektige legitimiteten de trengte. «Vi er alle…
Det nye kartet over Norges historie - Terje Tvedts radikale oppgjør
Lyttet tilHvorfor har vi lært at Norges historie begynner med steinalderen, fortsetter med jernalderen og glir over i middelalderen? Hva om denne klassiske inndelingen forteller oss mer om Mellom-Europas historie enn om det karrige kystlandet vi kaller Norge? I denne episoden av Historier som endret Norge møter vi historiker, professor og forfatter Terje Tvedt. I sitt storverk Norges historie. Med verden som speil gjør han et radikalt oppgjør med tradisjonell historieskrivning og de etablerte mytene vi har lært på skolen. Ved å bruke resten av verden som speil og sette naturens rammebetingelser i sentrum, forklarer Tvedt hvorfor den tradisjonelle epokeinndelingen «blander hummer og kanari» – og hvorfor den må vrakes. I stedet lanserer han et helt nytt kart over Norges fortid, bygget på fire lange epoker definert av menneskenes ressursbruk og materiell kultur: Bein- og steinalderen (9500 f.Kr. – 500 f.Kr.), Jernalderen (500 f.Kr. – 800 e.Kr.), Vannalderen (800 – 1970), Energialderen (1970 – ). Betyr det at vi må si…
Helvetesdebatten: Mørkemannens fall
Lyttet tilHelvetesdebatten – Talen som rystet Norge: «Hvordan kan du legge deg til å sove om kvelden uten å vite om du kommer til å våkne i din egen seng eller i helvete?» En søndag i januar 1953 sendte NRK radio en tale direkte fra et misjonsmøte i Oslo som rystet hele landet. Taleren var Norges mest innflytelsesrike teologiske mørkemann, Ole Hallesby, og hans kompromissløse advarsel om fortapelsen tente gnisten til etterkrigstidens heftigste kulturkamp: Helvetesdebatten. Hallesbys skrekkinnjagende budskap fikk biskop Kristian Schjelderup til å ta et kraftig oppgjør mot læren om evig pine fra en god og kjærlig Gud. Teologiske fakulteter og Kirkedepartementet måtte rykke ut for å avklare om helvete faktisk var en offisiell del av statskirkens lære. Dette ble opptakten til mørkemannsteologiens fall i et moderne Norge under rask endring. Hvorfor markerte denne radiotalen punktum for en hel epoke med kirkelig autoritet og fryktkultur? Anders Martinsen, førsteamanuensis og forsker ved OsloMet forteller om radiotalen som…